Og da snakker jeg ikke akkurat om Cirkus Merano., men mitt eget lille sirkus. Nemlig jobbsøking. Det er det det handler om her om dagen. Jeg sitter nemlig å skriver jobbsøknader. Og alle vet at i jobbsøknader og i jobbintervj må man selge selv selv og vise hva man er god for. Og til tross for min utdanning i markedsføring finner jeg det en smule vanskelig. Det er så utrolig vanskelig å vite hva man er god på og hva man kan bidra med når man ikke har erfaring
Jeg sliter særlig i et jobbintervju. Jeg blir alltid så nervøs og sier mye dumt, nesten som en klovn. Jeg ser jo ut som en idiot som ikke kan klare jobben. Det føles så vanskelig å skulle bli vurdert på den måten. Er jeg god nok for dem? Bare 2 av alle de intervjuene jeg har vært på har gått skikkelig bra (og jeg har vært på mange jobbintervju i min tid). Men da hadde jeg veldig god kjemi med de som intervjuet meg. Det spiller en stor rolle for meg. At jeg kan føle meg trygg i den situasjonen og det er det ikke mange som får til.
Gud vet hvor mange jobbintervjuer jeg var på da jeg var ferdig på BI uten napp. Å hele tiden bli avvist er noe jeg har tatt litt tungt. Jeg begynte å føle meg helt uten verdi. Så jeg gleder meg ikke til dette med andre ord, men det må gjøres skal man få en jobb. Og jobbsøknaden skal jo også være velskrevet om du skal bli innkalt på intervju og selv om tekst er noe jeg liker godt er det ikke alltid like enkelt.
Og det hjelper ikke med en familie som maser om at jeg må få meg en jobb, uansett hvilken. Presset er dermed stort. Nå er det bare å håpe at noen ser verdien i meg og ser at jeg kan gjøre en god innsats i arbeidslivet. Så nå føles det som sirkuset er igang igjen. Men noe sier meg at jeg må gjennom helvete og tilbake igjen i løpet av den tiden.
Jeg sliter særlig i et jobbintervju. Jeg blir alltid så nervøs og sier mye dumt, nesten som en klovn. Jeg ser jo ut som en idiot som ikke kan klare jobben. Det føles så vanskelig å skulle bli vurdert på den måten. Er jeg god nok for dem? Bare 2 av alle de intervjuene jeg har vært på har gått skikkelig bra (og jeg har vært på mange jobbintervju i min tid). Men da hadde jeg veldig god kjemi med de som intervjuet meg. Det spiller en stor rolle for meg. At jeg kan føle meg trygg i den situasjonen og det er det ikke mange som får til.
Gud vet hvor mange jobbintervjuer jeg var på da jeg var ferdig på BI uten napp. Å hele tiden bli avvist er noe jeg har tatt litt tungt. Jeg begynte å føle meg helt uten verdi. Så jeg gleder meg ikke til dette med andre ord, men det må gjøres skal man få en jobb. Og jobbsøknaden skal jo også være velskrevet om du skal bli innkalt på intervju og selv om tekst er noe jeg liker godt er det ikke alltid like enkelt.
Og det hjelper ikke med en familie som maser om at jeg må få meg en jobb, uansett hvilken. Presset er dermed stort. Nå er det bare å håpe at noen ser verdien i meg og ser at jeg kan gjøre en god innsats i arbeidslivet. Så nå føles det som sirkuset er igang igjen. Men noe sier meg at jeg må gjennom helvete og tilbake igjen i løpet av den tiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar