Da kom terroren til Norge!

Jeg kan ikke si meg overrasket over at en slik hendelse kunne skje Norge. Det jeg derimot er overrasket over er at det er en av våre egne landsmenn, en etnisk nordmann, som er ansvarlig for denne terrorhandlingen. Man forventet at det skulle være en handling fra islamister som ikke liker Norges innblandig i internasjonale anliggende. Men denne gangen var det en nordmann. Det gjør det nesten litt verre for den norske stat. Men skadene er massive uansett hvem som er gjeningsmannen. Jeg kan ikke forestille meg hvor mye frykt de som var både ved regjeringskvartalet og ved utøya må ha følt. Og ikke minst pårørende som fikk vite at en mann skøt vilt rundt seg på øyen der barna befant seg, uten å kunne gjøre noe. Ingen burde oppleve noe sånt. At en mann alene kan skyte over 80 unge mennesker med kaldt blod og hjerte ryster oss. Man trodde ingen skulle være i stand til noe sånt her til lands. Å tenne et lys føles så lite, men det er det eneste man kan gjøre. Som sagt på tv vil 22.07.2011 være en av de mørkeste dagen i Norges historie siden 2. verdenskrig. Jeg sender de varmeste tanker til pårørende og de som har opplevd og overlevd dette.

Fra skinny bitch til Miss fatty

Det er med vedmodighet jeg nå må innrømme at jeg må bytte ut alle sommerklærne fra ifjor, fordi de nå er for små. Det føles ikke helt bra, selv om det er lite jeg kan gjøre med det nå. Jeg kaster de ikke. Håpet er at jeg skal komme inn i de igjen en vakker dag. Så de skal ligge her som en påminnelse om hvordan jeg har vært og hvordan jeg kan bli. Så  lørdag var den store sorteringsdagen av klær her i huset. Noen klær ble kastet, andre skal gis bort, kanskje selges og noen må jeg ta i bruk igjen. Det var en del klær å sortere kan du si.  Jeg fikk dratt noen fine plagg opp fra glemselen da i det minste. Godt å få det gjort. Det trengs innimellom.

Krativitet etterlyses

Når man bor i en så liten leilighet at man må ut av døra for å forandre mening så sier det seg selv at man ikke har plass til så mange ting. Og da er det visse ting som må bli liggende i min egen lille toppetasje. Det inkluderer nesten alt det jeg har av hobby ting. Før kunne jeg bare sette meg ned når jeg hadde lyst og kjente kreativiteten strømme, men den muligheten har jeg ikke lenger. Nå må det legges planer for når jeg har matriellene tilgjengelig og da forsvinner litt av gleden med slikt arbeid. Jeg savner å bare kunne sette meg ned og fordype meg helt i det kreative hjørnet. Så det begynner å bli en stund siden sidt jeg holdt på med mine hobby ting og jeg kjenner kreativiteten forsvinne ut av hjerne og hjerte. Før fikk jeg bare ideer oppi hodet om hva jeg kunne lage, men nå er det som om ideene har sluttet å komme til meg. Og jeg liker det ikke. Det ligger mange prosjekter på bordet hjemme i aurskog og venter på at jeg skal få tatt tak i de som jeg ikke har fått sjansen til. Håper¨å kunne få kreativiteten tilbake og sjansen til å gjøre ferdig mine hobbyprosjekter en vakker dag. En ting er sikkert. Når vi bytter bolig så skal jeg ha eget hobbyrom :)

Historien om Morten Tungfot

Det var en gang en mann ved navn Morten Høy og Mørk. Han var stormforelsket i en prinsesse kalt Ann-Kristin. Men prinsessen bodde langt langt unna i den andre sofaen. For å komme til prinsesse Ann-Kristin måtte Morten gå langt om lenge rundt stuebordet. Like ved slottet hadde prinsessen lagt ut en hindring for eventuelle friere. Hindringen var en bærbar pc. Morten Høy og Mørk så ikke denne hindringen og tråkket på prinsessens pc slik at skjermen knuste. Og slik var det at prisesse Ann-Kristin fikk ødelagt sin pc og Morten gikk fra å være Morten Høy og Mørk til å bli  Morten Tungfot. Prinsessa fikk han lell. The End!