Bloggen er ikke glemt...og massiv reisekløe

Har ikke skrevet her på evighet, men jeg har jobbet hardt med et innlegg jeg ikke vet om jeg vil legge ut. Den er av litt personlig karakter så om den skal offentliggjøres er enda litt usikkert. Tør jeg??? :-) Det er et viktig tema så jeg har lyst, men vi får se...

Det er ikke så mye som skjer om dagen. Livet går sin vante gang. Jeg er ennå ikke ferdig med min master fordi ting går litt tregt om dagen, men håper å bli ferdig i august/september. Men hjernen er allerede i feriemodus. Jeg drømmer meg langt bort, og jeg skulle ønske det ikke bare var drømmer. Det er så lenge til turen går til Tyrkia for min del. Den går ikke før 2. september. Reisesyken blir bare verre og verre. Jeg tror det er en kronisk sykdom :)

Jeg har blant annet funnet ut at når jeg gifter meg går bryllupsreisen til Maldivene der jeg skal bo i en Vann Villa som de kaller det (en sånn bungalow på påler i vannet der du bare hopper ut i vannet fra soverommet :P Det ser så herlig ut. Det er egentlig bare begynne å spare for det kan bli dyrt :P

Og forhåpentlig blir det jentetur en eller annen gang i løpet av 2012, men det må spares til det også, så det skjer nok ikke i år. Jeg kjøpte bladet reiselyst og der leste jeg en artikkel om polens riviera (Sopot) som er super til jenteturer med spa. Jeg får jo helt dilla av å lese sånt. Det setter griller i hodet på meg rett og slett. Men jeg tro jeg må skaffe meg et abonnement av bladet allikevel :) Jeg er en reise junkie.

Det er dette jeg tenker på når jeg egentlig burde ha tenkt masteroppgave. Men jeg klarer ikke la være. Jeg håper turen til tyrkia i september kan dempe noe av reiselysten en stund siden det da blir lenge til neste gang. Gleder meg til 2.september kommer.  Har tatt meg fri to uker i august også, men da blir det nok ikke så mye reising for pengene strekker ikke til.

Jeg har ikke skaffet meg sommerjobb enda, og det er det kanskje litt for sent for også så jeg kan vel glemme det. Jeg kan jo bare skylde meg selv da, men tanken på å være jobbsøker igjen er ganske tung. Jeg har vært der før og det var ikke svært lystig. Så jeg har prøvd å tenke mer på masteroppgaven og få den ferdig. Men en eller annen gang må jeg ut på markedet allikevel. Må vel bare bite tenna sammen og gjøre det i grunn. Hater jobbintervju. Jeg klarer alltid å si noe dumt fordi jeg blir så nervøs av å bli vurdert på den måten. Da begynner jeg  å føle meg så overflødig på jobbmarkedet. Som om jeg ikke har noe å bidra med. Nettopp fordi jeg har opplevd så mange nederlag og ikke har den erfaring som så mange vil ha i dag. Det er denne følelsen jeg må overkomme. Og et sted må alle begynne. Synd at ikke alle tenker sånn.

Nå er det nok vås fra meg så jeg avslutter innlegget med følgende visdomsord:

Med tre ord kan jeg summere opp alt jeg har lært om livet: Det går videre.
Robert Frost