Jobbintervju i morgen

Som tittelen sier skal jeg på mitt første jobbintervju siden 2009 og det skremmer meg alltid litt. Jeg er passe nervøs, men det må jeg bare bli kvitt til i morgen. Sliter veldig med nervøsitet under slike sammenhenger. Jeg er rett og slett ikke meg selv. Meg selv sparer jeg ofte til jeg føler meg tryggere på personene rundt meg. Jeg håper de som skal intervjue meg får meg til å føle meg trygg. Også sier jeg så mye dumt når jeg er nervøs. Det er jo ikke rart at jeg sliter med å gi et godt inntrykk. Men denne jobben har jeg skikkelig lyst på så kryss fingre og tær for meg er dere snille :) Jeg ble skikkelig glad når de ringte og ville intervjue meg, for da er jeg fortsatt aktuell i jobbmarkedet. Men jeg grugleder meg. Gleder meg over at de anser meg som interessant og gruer meg til selve intervjuet. Wish me good luck :)

Mammuttid

Snart er det altså mammutsalg og det er jeg en stor fan av. Jeg bruker alltid mer penger på bøker enn det jeg burde, men jeg er jo så glad i å lese. Jeg har egentlig en del bøker som står i kø for å bli lest, men bøker kan man aldri få nok av. Jeg kommer nok til å kjøpe meg noen bøker fra salget. Til Mortens store fortvilelse så klart.

Hvis du lurer på om du kanskje skal skaffe deg noen av bøkene fra årets mammutsalg er mine anbefalinger slik:

1. Isabel Allende - Øya under havet
2. Victoria Hislop - Øya
3. Khaled Hosseini - Tusen strålende soler
4. Lev Tolstoj - Anna Karenina

Disse 4 bøkene er garantert gode :)

Jeg vil dele med dere et bilde

Jeg har ikke så mye å dele for tiden så jeg deler et bilde med dere som jeg synes er litt morsomt. Ha en god dag :)

Gammelt kunstverk :)

På lørdag var jeg i bursdag til min lille niese Elise som fylte 4 år :) Her er bursdagsbarnet:

Hurra for Elise som gjør seg til for kamera i ny kjole :)

I bursdagsselskapet fikk jeg også anledningen til å dokumentere noen tidligere arbeider jeg har gjort. Bildene ytter igjen ikke hjertene noen rettferdighet, for de er finere i virkeligheten. Men her er noe av min tidligere kreativitet.

Skitur

Jeg fikk jo langrennsski til jul og da må jeg jo bruke de. Så i går tok jeg meg en tur ut til mangenfjellet som ligger litt lengre oppi lia her. Alene vel og merke, men da kunne jeg gå i det tempoet jeg selv ville. For jeg går ikke raskt. Jeg har absolutt ikke teknikk og form til det. Etter noen knall og fall i nedoverbakker har jeg fått en frykt for nedoverbakker. Små nedoverbakker går bra, men det skal ikke mye helning til før jeg må ta av meg skiene og gå ned eller åle meg sidelengs ned bakken. Jeg takler ikke å få så stor fart. Jeg håper det kommer etterhvert, men da må jeg jo også tørre å sette utenfor, og det gjør jeg ikke. Kall meg gjerne pysa, men jeg liker heller ikke å dette i bakken med rompa og ryggen først så det synger. Jeg hadde 3 dett i bakken i går og alle i nedoverbakker der jeg mister balansen. Og da ga jeg til slutt opp og tok av meg skiene på resten av nedoverbakkene.

Men dette til tross var det en veldig bra tur. Sola skinte og været var bra. Ingen følelse er som å komme tilbake til start og vite at nå er du ferdig og kan puste ut, samtidig som du kjenner at du har vært og trent kroppen. Litt støl og øm i diverse muskler i dag, men det må man jo regne med.

Med dette sier jeg god helg til dere alle :)

Nytt navn på bloggen

Jeg har egentlig lenge stått å fundert over et nytt navn til bloggen og i går slo det meg. Mens mange bloggere er fotballfruer og komikerfruer så er jeg altså elektrikerfrua ;) Syns det var litt morsomt så det blir bloggens navn frem til jeg finner noe annet spennende :)

Sirkuset er i gang

Og da snakker jeg ikke akkurat om Cirkus Merano., men mitt eget lille sirkus. Nemlig jobbsøking. Det er det det handler om her om dagen. Jeg sitter nemlig å skriver jobbsøknader. Og alle vet at i jobbsøknader og i jobbintervj må man selge selv selv og vise hva man er god for. Og til tross for min utdanning i markedsføring finner jeg det en smule vanskelig. Det er så utrolig vanskelig å vite hva man er god på og hva man kan bidra med når man ikke har erfaring

Jeg sliter særlig i et jobbintervju. Jeg blir alltid så nervøs og sier mye dumt, nesten som en klovn. Jeg ser jo ut som en idiot som ikke kan klare jobben. Det føles så vanskelig å skulle bli vurdert på den måten. Er jeg god nok for dem?  Bare 2 av alle de intervjuene jeg har vært på har gått skikkelig bra (og jeg har vært på mange jobbintervju i min tid). Men da hadde jeg veldig god kjemi med de som intervjuet meg. Det spiller en stor rolle for meg. At jeg kan føle meg trygg i den situasjonen og det er det ikke mange som får til.

Gud vet hvor mange jobbintervjuer jeg var på da jeg var ferdig på BI uten napp. Å hele tiden bli avvist er noe jeg har tatt litt tungt. Jeg begynte å føle meg helt uten verdi. Så jeg gleder meg ikke til dette med andre ord, men det må gjøres skal man få en jobb. Og jobbsøknaden skal jo også være velskrevet om du skal bli innkalt på intervju og selv om tekst er noe jeg liker godt er det ikke alltid like enkelt.

Og det hjelper ikke med en familie som maser om at jeg må få meg en jobb, uansett hvilken.  Presset er dermed stort. Nå er det bare å håpe at noen ser verdien i meg og ser at jeg kan gjøre en god innsats i arbeidslivet. Så nå føles det som sirkuset er igang igjen. Men noe sier meg at jeg må gjennom helvete og tilbake igjen i løpet av den tiden.