Fra skinny bitch til Miss fatty

Det er med vedmodighet jeg nå må innrømme at jeg må bytte ut alle sommerklærne fra ifjor, fordi de nå er for små. Det føles ikke helt bra, selv om det er lite jeg kan gjøre med det nå. Jeg kaster de ikke. Håpet er at jeg skal komme inn i de igjen en vakker dag. Så de skal ligge her som en påminnelse om hvordan jeg har vært og hvordan jeg kan bli. Så  lørdag var den store sorteringsdagen av klær her i huset. Noen klær ble kastet, andre skal gis bort, kanskje selges og noen må jeg ta i bruk igjen. Det var en del klær å sortere kan du si.  Jeg fikk dratt noen fine plagg opp fra glemselen da i det minste. Godt å få det gjort. Det trengs innimellom.

Krativitet etterlyses

Når man bor i en så liten leilighet at man må ut av døra for å forandre mening så sier det seg selv at man ikke har plass til så mange ting. Og da er det visse ting som må bli liggende i min egen lille toppetasje. Det inkluderer nesten alt det jeg har av hobby ting. Før kunne jeg bare sette meg ned når jeg hadde lyst og kjente kreativiteten strømme, men den muligheten har jeg ikke lenger. Nå må det legges planer for når jeg har matriellene tilgjengelig og da forsvinner litt av gleden med slikt arbeid. Jeg savner å bare kunne sette meg ned og fordype meg helt i det kreative hjørnet. Så det begynner å bli en stund siden sidt jeg holdt på med mine hobby ting og jeg kjenner kreativiteten forsvinne ut av hjerne og hjerte. Før fikk jeg bare ideer oppi hodet om hva jeg kunne lage, men nå er det som om ideene har sluttet å komme til meg. Og jeg liker det ikke. Det ligger mange prosjekter på bordet hjemme i aurskog og venter på at jeg skal få tatt tak i de som jeg ikke har fått sjansen til. Håper¨å kunne få kreativiteten tilbake og sjansen til å gjøre ferdig mine hobbyprosjekter en vakker dag. En ting er sikkert. Når vi bytter bolig så skal jeg ha eget hobbyrom :)

Historien om Morten Tungfot

Det var en gang en mann ved navn Morten Høy og Mørk. Han var stormforelsket i en prinsesse kalt Ann-Kristin. Men prinsessen bodde langt langt unna i den andre sofaen. For å komme til prinsesse Ann-Kristin måtte Morten gå langt om lenge rundt stuebordet. Like ved slottet hadde prinsessen lagt ut en hindring for eventuelle friere. Hindringen var en bærbar pc. Morten Høy og Mørk så ikke denne hindringen og tråkket på prinsessens pc slik at skjermen knuste. Og slik var det at prisesse Ann-Kristin fikk ødelagt sin pc og Morten gikk fra å være Morten Høy og Mørk til å bli  Morten Tungfot. Prinsessa fikk han lell. The End!

Glad nyheter :)

I går satt jeg å drømte meg bort i reiser som alltid. Jeg cruiset innom norwegian for moro skyld. Da kom jeg over disse superbillige flybillettene til Helsinki. Morten og jeg  har snakket litt om å reise dit, derfor vekket det litt oppsikt og optimisme for ferien i August. Det tok ikke lang tid før vi hadde tenkt tanken til vi bestilte billetter. 2 billetter tur-retur for knapt 900 kroner. Så begynte jakten på et rimlig og fint hotell. Det er mange hoteller i helsinki som ser fine ut og som ligger i cirka samme prisklasse. Vi klarte til slutt å bestemme oss for et hotell i hotelljungelen til ca. 2300 for 3 netter. Valget falt på Sokos Hotel Helsinki. Håper det er bra. Så da har vi ihvertfall 1 planlagt tur i ferien. Nå er det bare å gå rundt å glede seg. Vet ikke hva vi skal gjøre i Helsinki enda, men bra blir det nok uansett. Så mens folk flest dra sørover, dra vi bare litt østover! Det spiller egentlig ingen rolle om det er syden eller helsinki: Jeg skal bort bort bort :)

Så der ser dere: Det lønner seg å drømme seg litt bort for da kan man komme borti gode tilbud :)

Bloggen er ikke glemt...og massiv reisekløe

Har ikke skrevet her på evighet, men jeg har jobbet hardt med et innlegg jeg ikke vet om jeg vil legge ut. Den er av litt personlig karakter så om den skal offentliggjøres er enda litt usikkert. Tør jeg??? :-) Det er et viktig tema så jeg har lyst, men vi får se...

Det er ikke så mye som skjer om dagen. Livet går sin vante gang. Jeg er ennå ikke ferdig med min master fordi ting går litt tregt om dagen, men håper å bli ferdig i august/september. Men hjernen er allerede i feriemodus. Jeg drømmer meg langt bort, og jeg skulle ønske det ikke bare var drømmer. Det er så lenge til turen går til Tyrkia for min del. Den går ikke før 2. september. Reisesyken blir bare verre og verre. Jeg tror det er en kronisk sykdom :)

Jeg har blant annet funnet ut at når jeg gifter meg går bryllupsreisen til Maldivene der jeg skal bo i en Vann Villa som de kaller det (en sånn bungalow på påler i vannet der du bare hopper ut i vannet fra soverommet :P Det ser så herlig ut. Det er egentlig bare begynne å spare for det kan bli dyrt :P

Og forhåpentlig blir det jentetur en eller annen gang i løpet av 2012, men det må spares til det også, så det skjer nok ikke i år. Jeg kjøpte bladet reiselyst og der leste jeg en artikkel om polens riviera (Sopot) som er super til jenteturer med spa. Jeg får jo helt dilla av å lese sånt. Det setter griller i hodet på meg rett og slett. Men jeg tro jeg må skaffe meg et abonnement av bladet allikevel :) Jeg er en reise junkie.

Det er dette jeg tenker på når jeg egentlig burde ha tenkt masteroppgave. Men jeg klarer ikke la være. Jeg håper turen til tyrkia i september kan dempe noe av reiselysten en stund siden det da blir lenge til neste gang. Gleder meg til 2.september kommer.  Har tatt meg fri to uker i august også, men da blir det nok ikke så mye reising for pengene strekker ikke til.

Jeg har ikke skaffet meg sommerjobb enda, og det er det kanskje litt for sent for også så jeg kan vel glemme det. Jeg kan jo bare skylde meg selv da, men tanken på å være jobbsøker igjen er ganske tung. Jeg har vært der før og det var ikke svært lystig. Så jeg har prøvd å tenke mer på masteroppgaven og få den ferdig. Men en eller annen gang må jeg ut på markedet allikevel. Må vel bare bite tenna sammen og gjøre det i grunn. Hater jobbintervju. Jeg klarer alltid å si noe dumt fordi jeg blir så nervøs av å bli vurdert på den måten. Da begynner jeg  å føle meg så overflødig på jobbmarkedet. Som om jeg ikke har noe å bidra med. Nettopp fordi jeg har opplevd så mange nederlag og ikke har den erfaring som så mange vil ha i dag. Det er denne følelsen jeg må overkomme. Og et sted må alle begynne. Synd at ikke alle tenker sånn.

Nå er det nok vås fra meg så jeg avslutter innlegget med følgende visdomsord:

Med tre ord kan jeg summere opp alt jeg har lært om livet: Det går videre.
Robert Frost

Dagens Gladnyhet

Jeg har lenge følgt med på Tv- serien med Lisa Williams og har lenge ønsket å se showet hennes live. Da var gleden stor da jeg ifjor så at hun skulle komme til Norge og skuffelsen enda større når jeg fant ut at det var utsolgt.

På torsdag kom jeg over Facebook siden hennes ved en ren tilfeldighet. Da så jeg linken der det sto: Norway and Sweden Tour. Jeg fikk helt hjerteklapp og håpet inderlig at jeg ikke var for sen denne gangen til å få tak i billetter. Jeg hadde hjertet i halsen da jeg gikk inn på billetservice for å finne billetter. Og tro meg når jeg sier at lykken var stor da det var ledige billetter igjen...seter langt bak riktig nok, men det er allikevel plasser :)

Mamma og jeg har ikke det beste forholdet (hun er ikke den jeg ringer til når det skjer noe, men vi slåss ikke heller altså bare så det er sagt...ikke så mye ihvertfall), men siden jeg visste hun var interessert ringte jeg henne for å invitere henne med. Og da visste det seg at både min mor, min tante og bestemor ville være med.

Så da er vi 3 generasjoner som skal avsted den 18.09 for å se på Lisa Williams. Det skal bli kjempe spennende og jeg håper noen av mine kjære kommer frem :) Og gjør det ikke det så har det uannsett vært en fin dag allikevel for da har man fått sett evnene hennes live :)

Når man er like tung som en elefant.....

da er det neimen ikke lett å begynne å trene har jeg fått oppleve på den harde måten. Jeg var på min første intense treningstime, danseaerobic som jeg var så glad i tidligere, etter null trening på flere måneder. Jeg trodde jeg kunne begynne der jeg slapp, men der tok jeg skammelig feil. Det var antagelig verdens dummeste tanke...

Jeg var veldig optimistisk de 5 første minuttene av timen. Da begynte jeg å skjønne at jeg hadde fullstendig "detti av laset". Det var som å lære å sykkle på nytt. Alle steg og rutiner var nå glemt. Og det tok ikke lang tid før jeg ble død sliten...og da mener jeg død sliten...jeg så bokstavlig talt stjerner til slutt... Og hva skjer når jeg blir sliten...jo da glemmer jeg alle steg og jeg er mild mot meg selv når jeg sier at jeg så ut som en IDIOT der jeg sto og prøvde å være flink...de andre må ha syns jeg var et komisk syn og det var jeg sikkert...

Til de jeg har sagt at jeg kunne blitt en fantastisk danser hvis jeg hadde satset på det: NEI jeg tok feil...du finner ingen med like dårlig koordinasjon som meg...jeg må ha litt selvinnsikt og innrømme at jeg ikke blir noen god danser, verken nå eller senere...Og la meg ha det sagt, jeg hater de jentene som mestret å se elegante ut der de trente sammen med meg...show offs....

Jeg har da i tillegg en litt vond rygg som tydligvis ikke tålte den harde treningen så den har vært vond siden...var heldigvis hos fysio`n i dag og det hjalp litt, men fortsatt vond. Så jeg må skru ned tempo på treningen, men om jeg liker det vet jeg ikke. Jeg har jo vært så dum og lagt på meg alle kiloene jeg slet livet av meg for å få av i forifjor + 15 kilo til.....så nå hadde jeg håpet å få av meg noen kilo og det er ikke gjort med rolig trening...det er også derfor jeg tenkte at jeg måtte begynne der jeg slapp...men det skjer altså ikke med 30 ekstra kilo og en vond rygg....dessuten liker jeg slike danse treninger så det er veldig synd at jeg ikke får trent slik jeg vil...skal man trene må man finne noe man liker og det hadde jeg i danseaerobic...

Så i dag blir det Rygg og rytme...jeg har aldri vært på en slik time før, men jeg regner med det er god trening for ryggen :) og  håpe at jeg liker det og at ryggen liker det....selv om det høres kjedelig ut....

Og hvis du har det som meg så vit at du ikke er alene, selv om det er en fattig trøst :)